Modig Maur

En stor del av livet går ut på å våge.
Det er fint og flott å drømme, men det er først når vi realiserer drømmene våre at vi virkelig lever.
Noen drømmer er lett å gjøre noe med, andre krever at man virkelig røsker tak i ens eget nakkeskinn og skikkelig drefser seg selv ut døra.


Jeg, foreksempel, har i mange år mast om hvor mye jeg savner å holde på med hest. Jeg husker jo hvor glad det gjorde meg å pusle i stallen, børste hestene og pusse saltøy. Og jeg minnes klart hvor lykkelig man som ung jente var på ridetur i skog og mark.
Likeså har jeg mumlet om hvor høyt jeg verdsatte dansingen de årene jeg danset ballett, og hvor gøy jeg synes det var å holde på med drilldans. Holde meg i form gjorde det jammen meg og.


Klart, man får nye interesser mens årene går, jeg gjør mange ting i dag som jeg overhodet ikke interesserte meg for på den tiden. Men det var likevel et savn der, etter å finne ut om noe av det jeg likte da, fortsatt er noe jeg kan like nå.


Og det var det gitt!
Svigerinna mi holder på med hest, og snille henne har gladelig latt meg spa møkk, børste hest og gitt meg en ny innføring i ridekunstens hemmeligheter. Takk, det betyr mye.
Nylig tuppet jeg megselv i baken og meldte meg inn på et av byens treningssentre, der kan man melde seg på både Zumba, Afro Powerdance og gudvethva. Gode muligheter for både trening og romperisting her altså.
Det viste seg nemlig at hvis man bare gidder å løfte øynene litt, legge fra seg fjernkontrollen og bare gutse litt! Ja da er mulighetene uendelige.

Bildene er fra Utdrikningslaget mitt, da superfantastiske jenter hadde ordnet det slik at jeg fikk flyte rundt over byen under en paraglider i en halvtime. Det var en helt utrolig flott opplevelse å sveve der oppe, høyt høyt høyt over bakken, og selv om man skulle tro det, fantes det ikke skummelt i det hele tatt.


Nå skal jeg nyte gullrekka på fredagstv'n sammen med Mannen, og lade batteriene godt. På mandag skal jeg nemlig ut å hoppe igjen. Denne gangen hopper jeg i det i ny jobb, innen et helt nytt felt. Utrolig spennende, og jeg gleder meg veldig.




Riktig god helg til alle dere Modige Maurer der ute! Med eller uten splitthopp..

Idas dans

Jeg har nettopp lagt fra meg den jævligste boka jeg noengang har lest. 
 Idas dans er en mors beretning om hennes 18 år gamle datters kamp mot leukemi, om krigen mot sykdommen, om livet og om kjærlighet.   Boka traff meg midt i magen og holdt meg hardt til siste side var lest. 
 Jeg tror jeg gråt allerede etter tre - fire sider, og tårene strømmet flere ganger mens jeg leste.   
Idas dans er noe så sjeldent som en vakker bok om sykdom og død. Den er både trist, fantastisk, sart og sterk på en gang.   

Idas dans minnet meg på hvor viktig det er å leve nå.   Hvordan man aldri vet hva som venter bak neste dør.
Gjør alle de tingene du har hatt lyst til, men aldri har hatt råd/tid/mulighet til. Det er bare du som kan gjøre noe med det.  
 Si til dem rundt deg at du er glad i dem.  Aldri gå til sengs uten å skvære opp etter en krangel.  Si ifra når noe plager deg. 


Livet er  enten en levende utfordring, eller ingenting. 
Jeg tror at å unngå alt som skremmer deg, hemmer deg mer enn å løpe med åpent sinn mot dine mørkeste tanker.  DU må møte din frykt, face your fears.   


Livet er en dans, og ingen ser ut til å kunne trinnene.   Jeg tror at veien formes  mens vi går, vi må selv være aktive i å koreografere vår egen dans.

Takk til Gunnhild Stridsmøy Corwin, for et innblikk i livet deres når det stormet som verst.  Og for å ha minnet meg på hva som er viktig i livet. 

E for Evil

Jeg har alltid vært glad i å lage maten min selv. På den måten har jeg  kontroll over hvilke råvarer jeg vil benytte meg av, og hva de inneholder.  
Etter at Solstrålen kom i den alderen der det er naturlig å introdusere fast føde, har jeg blitt enda mer bevisst på hva vi som familie putter i munnen.  
 Det er lettvint å velge halvfabrikater og ferdigmat på butikken, men er det nå egentlig sunt?   Produsentene liker å reklamere med "som hjemmelaget" og "naturlig", men hva er egentlig naturlig med alle ekstraingrediensene listet opp på baksiden av emballasjen?   Og hva har store industrialiserte fabrikker med betegnelsen "hjemmelaget" å gjøre? 

link.

E-stoffer er stoffer som blir tilsatt varer for å dekke et behov og hjelpe til ved produksjonen, bearbeidingen, oppbevaringen og konserveringen av maten. De brukes ofte for å lage billigere (og ernæringsmessig dårligere) mat ved at næringsrike råvarer tynnes ut, smak og utseende forfalskes og varene får kunstig lang holdbarhet. 

Det er gjort lite forskning på den kjemiske reaksjonen som skjer når du blander flere forskjellige e-stoffer sammen, men den forskningen som eksisterer er definitivt skremmende!  For et lite innblikk i hva jeg mener kan du ta en titt på bloggen til Jon-Frede Engdahl, Unødvendig.  Det er skremmende hva industrien mener det er greit å putte i maten vår, og det er minst like skremmende hvor mange av oss som intetanende finner seg i  at dette er mat. 

link.

Jeg er overhodet ikke frøken Perfekt. Det hender vi spiser både Toro og posesuppe her også, men vi prøver å holde oss unna de verste synderne.  Jeg liker å vite hva jeg spiser, og middagene våre består for det meste av ordentlig mat, med ekte, ferske grønnsaker, krydder og urter.   Det er ingenting ekte med krydder-ekstrakter, tørkede grønnsaker og urte-aroma... Det er science fiction og skrekkfilm spør du meg. 

(Det er forresten noe sånt som 15-20 E-er i en pose lørdagssnop)

Bella's votter

Okei.. mulig jeg banner i twilight-kirka nå, men for meg var det mest fantastiske med hele greia de überdeilige vottene Kristen Stewart bar i filmen. 
Jeg er vampyrfantast på min hals, og har slukt rått det jeg har kommet over av bøker og filmer om emnet, men jeg er vel egentlig ikke overvettes imponert over twilight-sagaen.  Joda, selve vampyrgreia fascinerer ennå, jada, gutta er litt sånn tiltrekkende, men jeg kommer bare ikke over all den "ehhhmm-inga" og "Uhhhmmm-inga" til Kristen!  Jeg liker at filmtuppene har litt mer futt i fletta..  (dessuten heier jeg på varulven, men ikke si det til noen....)

Vottene hennes derimot! De vil jeg gjerne ha. Så om det kommer noe som helst på pinnene denne høsten, så blir det et par tykke, deilige, myke, varme vampyrbertevotter. Med eller uten epler i hendene..

SÅ var det bare å få ferdig  kjolen til vesla som jeg har strikka på siden i vår...  

ThaiBuzzing

Jeg er buzzador, noe som innebærer at jeg får muligheten til å prøve og påvirke nye produkter og tjenester sammen med vennene mine, før de kommer på markedet.
Det eneste jeg må gjøre er altså å teste det som kommer i posten, og etterpå fortelle hva jeg synes om produktet.  Easy Peezy!
Denne gangen kom det en eske med produkter fra Santa Maria Thai!  Kokosmelk,  Paneng red curry spice mix og eggnudler!   I dag har vi testet eggnudlene og kokosmelken sammen med noe av avlingen fra kjøkkenhagen!  VI har laget Thaisuppe, eller.. det ble mer thai-wok egentlig. 

Spicy Thai-Wok for  2  1/2 person 

2 dl vann

2,5 dl kokosmelk

1/2 stk hønsebuljongterning

skall og saft fra 1/2 lime

1 1/2 ts sambal oelek (chilipasta)

1 1/2 ss revet frisk ingefær

3/4 ss fish sauce 

2-3 kyllingfileter i strimler

1 mangold

3-4 passelig store sjampinjonger (eller annen sopp, shitake er digg)

2 stk hakkede vårløk

1/2 rød chili, finhakket

1/2 dl hakket frisk koriander

Ha i vann, kokosmelk, buljong, lime, chilipasta, ingefær og fiskesaus  i en stor kjele og kok opp.
Legg i kyllingen og kok i 5 minutter.
Ha mangold, sopp, vårløk og chili i kjelen og kok i 5 minutter til.   Hent posen med eggnudler fra 
Santa Maria Thai, sleng oppi kjelen og kok i ca 4 minutter.   


Woken er  ganske spicy, så jeg lagde en egen kasserolle til lillefrøken, hun fikk akkurat det samme, minus chili og chilipasta.   Godkjent også av 2-åring, sel vom hun glatt kunne spart seg for mangolden .... 



Om du kan tenke deg å bli buzzador og få muligheten til å teste spennende nye produkter, les mer på Buzzador.com

Herlige høst

Aldri er naturen finere, fargene vakrere eller luften crispere enn om høsten.

Aldri er det morsommere å leke ute, i blåsevind og høstløv. I grønnsakshagen. 

 Plukke knutekål, tomater og sukkererter. Dra opp poteter.

Forventningsfullt dra opp vårløk og hvitløk, ble det noe i år da..?

Spise varm, deilig, sein middag når dagen er på hell og det blir skarpt høstkjølig ute. Nyte vakre rosa solnedganger over stille høsttjern.

Nyte.

Bondegårdsbesøk

Noe av det beste jeg vet er å ha fri midt i uka.
Tiden går så urettferdig fort mens barna er små, og det kjennes ikke godt at den beste tiden på dagen skal gå forbi mens vesla er i barnehagen og mamma er på jobb. Jeg har valgt å jobbe deltid mens Solstrålen er lille, for å ha mer tid til hverandre. På den måten får vi mange seige morgener og deilige jentekosedager sammen før det virkelige livet slår uunngåelig inn etterhvert.
I dag var det sånn deilig høstvær ute, så vi dro på Bondegårdbesøk for å treffe andre mødre og barn, se i fjøsen, ri på hesten og være med å ta opp grønnsaker i kjøkkenhagen.

Nå var det kjempelenge siden sist vi var her, og fjøsen var litt skummel med mange rare lukter og lyder.. Det var tryggest å leke litt ute først, sånn cirka hundreogtjuefem ganger opp og ned i sklia, og prøvesitte begge dissene. Så kunne vi prøve en gang til, og da var det ikke riktig så skummelt lengre. De rare gryntelydene var jo bare grisen. Og alt det bråket hadde jo bare vært hønene som klukket, og et og annet hanegal!
Frøken strøken var kjempebegeistret for hønene, og applauderte hanen entusiastisk  når han gol.

Vi hadde med gulerøtter til kaninene. Litt skummelt å gå inn der først, men etterhvert bare stas det og. Vesla fõret med gulerøtter, koset og pratet med kaninene. Vi kikket inn i verpekassen til Høne Pøne og fant to egg!
Etterpå fikk hun ri på Rosa, for første gang helt alene uten at Mamman måtte holde! 
 Kjempeflink!

Nå er den gira toåringen lagt, og jeg håper hun faktisk legger seg til å sove også etterhvert, selv om det overhodet ikke høres sånn ut.. Jeg kunne ihvertfall trengt en hvil...

Sover din toåring om dagen ennå?