baklengs effektivitet

Etter hvert som disse barna vokser til, forventer man jo at effektivitetsnivået også skal gå seg til. Tenk så deilig det blir, sa vi. Når hun kan gå selv! Da får vi armene frie til å bære vesker, handleposer, stellebag og det vi måtte ønske! Å komme seg i bilen blir en lek. trodde vi.
Og tenk, når hun kan spise selv! Ja, da kan vi spise middag sammen i fred, ro og harmoni alle tre. Det skal bli deilig å innta varm velsmakende middag, på samme tid som gemalen, mens veslefrøken pent spiser maten sin selv.



Men barn som går selv, går ikke dit vi vil.
De stopper, lytter, lukter og ser. De sanser sine nye omgivelser. Alt dette spennende de tidligere bare fikk små glimt av på tur hit eller dit, er nå innen rekkevidde for mobile små troll på lette føtter. Veien fra ytterdøra til bilen er ikke lengre kort. Den er et langt eventyr med fly, biler, vind, måker og inntrykk. Rekkverket i svalgangen har ru, spennende overflate, mens veggene i heisen er glatte og reflekterende.

Når stoppet du sist opp og følte på dine omgivelser?

Når det gjelder det meste nå begynner litamor å ville gjøre selv. Tannpuss, kle på sko, klær og å spise.
Joda, hun spiser selv. Ja, vi kan spise vår mat på samme tid. Eller, delvis.

Det er vanskelig å spise med bestikk. Skjeen har en tendens til å treffe alt annet enn munnen. Da blir det grøt i håret, grøt i fanget, grøt på bordet, grøt på gulvet, grøt på mamma og grøt på pappa.

Da er det kjekt å kunne spise litt med skjeen, og resten med fingrene! Skulle det bli noe til overs kan man jo slenge det opp etter vegger og tak..

Den freden og roen jeg venter på må jeg nok se langt etter, men harmonien er så absolutt tilstede. For hva er vel bedre enn å ha utsikt til at et lite, trygt frø vokse opp og utvikle seg, mer for hver dag. Verden er en lekeplass, og vi har all verdens tid til å leke i den.