Så kom det noen trøtte tenår der tidlig opp for å gå i kø mot byen og rope ¨Hurra¨ ikke akkurat sto øverst på listen over ting jeg hadde lyst til.
I mange år jobbet jeg på 17. Mai. Jeg tør påstå at det faktisk var (og er sikkert fortsatt) årets travleste dag i serveringsbransjen. Kjempegøy, og forferdelig slitsomt. Naturlig nok var det stor stas da jeg slapp ut blandt folk på selveste dagen over alle dager igjen. Full fres med kake, tog, tivoli og det hele.
Men så var det nok.
Bunaden er alt for varmt, eller isende kald. Skoene gnager på de merkeligste steder, tre tog, leker og minst to selskaper er akkurat litt for mye av det gode og jeg tør ikke tenke på hvordan det blir når mini oppdager tivoli.
Jeg innser at det er litt bakvendt å skulle være skikkelig lei 17.Hurra-kjøret når man nettopp har fått ei lita tulle. Vi har minst 14 år med tog, leker, tivoli og fløyter foran oss.
Derfor er det bra at det er så mye fint og. Man kan spise så mye is og pølser man bare klarer, bråke med fløyte uten at noen voksne sier hysj, spise mat og kaker dagen lang uten å tenke på kalorier, nyte korpsmusikk den ene gangen i året man faktisk synes det er fint, og skravle med venner og familie man ser alt for sjeldent!
Og heldigvis er bunaden alt for sid, så ingen ser at jeg bytta ut bunadskoene med vans etterhvert...
HippHipp!
2 kommentarer:
He he, ja,man stiller vel mest opp for ungenes skyld - jeg kan også styre min begeistring for bunader og trange sko og mas. Men vi hadde bra vær i dag, og det hjelper jo på.
Vi og, sol hele formiddagen og opphold nesten til borgertoget var ferdig! 17.mai er for ungene - og pensjonistene :)
Legg inn en kommentar