Sopptember

Som små gullklumper ligger de der, halvveis skjult mellom mose, løv og kvister.

Noen ser du på lang avstand, nesten selvlysende står de der mot den mørke skogbunnen. Noen må du lukte deg fram til, under et solid lag mose eller høstløv.

Kanskje vokser det noen under kvisthaugen der?

Kantarellen er utvilsomt skogens gull. Selv om noen mener steinsoppen er mer anvendelig, og har bedre smak, er kantarellen den ypperste av soppene for meg. Hele høsten går jeg og snuser i skogen etter sopp. Man utvikler en ganske imponerende luktesans etterhvert!

Skjult under en stor rot, en hel flokk små kæntiser!

Noen tørker vi, da kan man knuse dem til pulver, for å bruke i sauser i vinter. Det blir det nyydelig smak av! Eller man kan bløte dem opp igjen, å ha i viltgryter, i soppsaus eller hva du nå vil. Soppen er utrolig sånn, når du tørker dem blir dem pyttesmå! Men om du legger to-tre små tørkede soppbiter i et par liter vann noen timer, har du plutselig stor fin nesten-som-ny sopp igjen! I tillegg har du nå et par liter sopp-kraft du kan bruke i sausen, sopprisotto eller til noe annet godt.

Mamma pleier alltid å plukke mengder av piggsopp. Den forveller hun (steker raskt i panne med litt smør) og fryser i beger. Da kan hun ta den opp senere og lage deilig soppstuing til lørdagsbiffen! For ikke å glemme alt det deilige man kan lage av soppen mens den ennå er fersk... En neve nyplukkede, stekte kantareller med litt ferske urter på brødskiva når du kommer inn fra en lang sopptur i høstværet. Priceless!


Vi er hjemme igjen, men nyter fortsatt av høsten! Skynd deg ut i marka, om du ikke allerede har vært der. Soppen står i skogen og roper!

Men for all del, plukk bare de du er helt sikker på! Kantarell, steinsopp og piggsopp er greie varianter for nybegynnere. Sjekk i soppboka om du tviler, eller forhør deg med noen du vet kan.

God Sopphøst!