
Helten er gira på dette med garnfiske, så han og Oldefar hentet fram et flyndregarn i naustet i ettermiddag. Jeg stilte meg tvilende til prosjektet, vannet her er jo krystallklart, fisken måtte jo kunne se de svære greiene der??
Vi sjekket garnet etter et par timer, og som spådd var det ikke så mye som en mort å se!
Oldene la ut på kveldstur i båten for å dra opp litt mat til imorgen. De tok med seg garnet inn på tilbaketuren, og der hadde det virkelig skjedd saker! Ei lita sandflyndre, og en tikilos Steinbit lå sprellende i baugen på båten. Noen ble nødt til å bite i seg sine negative spådommer. Steinbit er virkelig nifse greier, et virkelig oldtidsmonstrum fra dypet. Den ga fra seg en creepy, rallende lyd når vi nærmet oss for å beundre fangsten. Grøss og gru, ikke ville jeg ha stukket fingrene inn i gapet på den der!
Jeg vet om ei som kommer til å sitte fremst i baugen imorgen tidlig å kikke spent over ripa mens garnet dras opp. Ja, for vi må jo hive det ut igjen, sant?
feskarklem
1 kommentar:
Selvfiska - Beste i verden. Også steinbit, da. Heldige dere!
Legg inn en kommentar