Blåbæra er moden

Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari:

Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær!

Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari,

For det er nok å ta av, det er mange tuer der.

Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor!

Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor:

Og Pelle fikk et melkespann, og Kari fikk et krus

og Mari fikk en kaffekopp og Kjell et kremmerhus.

Så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk-

Og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk.

Så kom de opp i skauen, og så kom de til ei slette

Der var det bare blått i blått så langt du kunne se.

Sa satte de seg ende ned, så spiste de seg mette

Så fant de seg en tue hver og ropte; fritt for det!

Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi gang!

Og over hele sletta sa det; kling og pling og plang.

Først sang det i et melkespann, så klang det i et krus.

Det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus,

Men fra den minste tua sa det plingeling i flokk,

For oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk.

Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærne.

Jeg tror det er en bjørn, sa Kari, jeg vil hjem, uhu!

Det er nok kanskje bjørn, sa Kjell, ja okse er det gjerne.

I hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei ku.

Det beste er, sa Pelle og så seg listig om,

At vi går pent og stille ned den vegen hvor vi kom.

(Først) gikk Pelle med et melkespann og Kari med et krus

Og Mari med en kaffekopp og Kjell et kremmerhus.

Men Lillebror som sistemann gikk ikke stille nok.

-Der ringlet det av tjuefire blåbær i et lokk.

Så kom de no'bak Lillebror, det braket så i kvisten,

Så spratt det fram et loddent dyr fra blåbærlyng og bar.

Og tenk, så var det Passop du som ville leke sisten,

Han hadde luktet sporet, så han visste hvor de var.

Så lekte de en stund og spiste hele koppen tom,

Og siden gikk de hjem og trommet; trommelommelom!

Ja, Pelle på et melkespann og Kari på et krus,

Og Mari på en kaffekopp og Kjell et kremmerhus.

Slik gikk de hele vegen hjem i rekke og i flokk,

Og aller sist gikk Lillebror og trommet på et lokk.

Av: Alf Prøysen

blåbærklem