i det sentimentale hjørnet

I dag har vi vært på kaffedeit med en Mage! En kjempefin mage, med en bitteliten baby(gutt?) inni! Lille var merkelig fortrolig med eieren av magen, og ikke redd i det hele tatt! Hun syns det var bare stas med ny venninne å leke, prate og kose seg med!

Det var nesten så jeg savnet den flotte store magen min litt.. er det virkelig så lenge siden? Plutselig husket jeg den gode følelsen av å bære et lite liv i kroppen, var det nå så slitsomt? Var det ikke bare kos? Jeg har aldri følt meg mer viktig, mer kvinnelig og mer ett med meg selv enn jeg gjorde da jeg gikk gravid. Det er en helt fantastisk følelse som ikke kan forklares, men må oppleves. Opplevelsen av å gå gravid er nok like forskjellig som vi er. Men følelsen av å bære fram selve meningen med livet, den tror jeg vi alle bærer på.

Når jeg ser på bildene fra dagene etter fødselen føles det helt fjernt, tenk at mi storpie var så bitte bitte lita! 2540 gram var hun, og 44cm lang!

Og den amminga.. haha! Tenk som vi plagdes med den! Det virker som en hel evighet siden jeg gråt mine modige tårer på ammerommet på sykehuset og slettes ikke fikk til. Det gikk jo bare bra det og! Når jeg tenker på det nå, var det kanskje de mest fantastiske dagene i mitt liv, de første dagene med prinsessa vår. Så ny, så lita og så utrolig nydelig vakker. Ett helt nytt lite menneske som vi skulle få lov til - skal få lov til - å lære å kjenne og vise verden til! Så uendelig heldig jeg er, tenker jeg nå. Så uendelig heldig vi er som fikk akkurat deg!